Nyttig informasjon
Klinisk undersøkelse
Ved en undersøkelse vil man foreta en grundig kontroll av tenner, tannkjøtt, tungen, munnhulens slimhinner, samt kjeveledd og tyggemuskler kan undersøkes også. Slik vil man kunne kartlegge hvilket behandlingsbehov pasienten har, og basert på dette lage en behandlingsplan.
En klinisk undersøkelse er likevel ikke nok til å avdekke alle typer sykdom i munnhulen. Vi har inkludert en oversikt over våre behandlinger på denne siden.
Røntgenbilder
Derfor må tannlegen også vurdere behovet for å ta røntgenbilder i forbindelse med undersøkelsen. Røntgenbilder brukes for å diagnostisere sykdommer i de deler av tennene som ikke er synlige i munnen. I tillegg kan de avdekke sykdom i kjevene. Eksempler på slike sykdommer kan være hull under gamle fyllinger eller kjevecyster. I tillegg kan røntgenbilder tatt over flere år sammenlignes. Slik kan man vurdere hvorvidt en tilstand (for eksempel et begynnende hull) har utviklet seg eller ikke.
Det finnes forskjellige former for røntgenbilder. Ved en regelmessig undersøkelse er det vanligvis såkalte bitewings som benyttes. Bitewings gir tannlegen informasjon om blant annet hull i tennene, begynnende hull og kvaliteten til gamle fyllinger. De kan også si noe om tennenes feste og avdekke tegn til periodontitt (tannløsningssykdom). Ved behov kan bitewingbildene måtte suppleres med andre småbilder (for eksempel rotbilder) av avgrensede områder.
Minimal stråling
Stråledosen man blir utsatt for ved røntgenopptak, er med dagens teknologi svært liten. Dette gjelder både for vanlige røntgenbilder og panoramarøntgen. Det anses derfor ikke som noen helserisiko å ta røntgenbilder, heller ikke for barn eller gravide. Man må likevel huske på at det er frivillig å ta røntgenbilder. Om man velger å la være, kan imidlertid resultatet bli at tannlegen/tannpleieren ikke kan foreta en god nok undersøkelse av tennene
Tannlegeskrekk- Odontofobi
Tannlegeskrekk og fobi er lidelser som forårsaker folk til å unngå tannleger og viktige tannbehandlinger. Personer som
lider av tannlegeskrekk opplever økt stress og nervøsitet når de er på tannlegeklinikken, og er derfor tilbakeholdne overfor å gå til tannlegen.De som lider av tannlegefobi, enalvorligere tilstand preget av en seriøs,
urimelig frykt, er rammet av panikk og vil heller lide av tannkjøttsykdom og tannsmerter, ha dårlige tenner eller til og med tape tenner, enn gå til tannlegen.
Personer med tannlegeskrekk eller -fobi har høyere risiko for tannkjøttsykdommer og tap av tenner. I tillegg til de økonomiske kostnadene forbundet med å unngå nødvendig tannbehandling, vil de følelsesmessige kostnadene ved å unngå tannlegen inkludere følelser av negativ selvbevissthet, usikkerhet og lav
selvfølelse. Mer problematisk er det faktum at forskning viser at å forsømme tannpleie kan føre til alvorlige helseproblemer, for eksempel hjertesykdom, slag og diabetes. Årsaker til tannlegeskrekk Årsakene til tannlegeskrekk og/eller tannlegefobi er mange og inkluderer faktorer både relaterte og ikke relaterte til
skientannlegesenter.com
negative tannbilder og/eller informasjon i massemedia også kan utløse frykt.
• Post-traumatisk stress. Forskning tyder på at folk som har hatt fryktelige tannerfaringer demonstrerer symptomene vanligvis rapportert av personer med post-traumatisk stresslidelse, som er preget av undertrykkende tanker av negativ erfaring og tannrelaterte mareritt. Frykt for nåler (nål fobi), injeksjoner, boring, brekninger, osv
• Kostbar og/eller omfattende behandling Følelse av håpløshet at forsømmelse eller tilstanden har gjort det for sent å gjøre
noe
• Bivirkninger av medisiner eller deres ineffektivitet til å gi lindring av angst og smerte.
Årsaker til tannlegeskrekk
Årsakene til tannlegeskrekk og/eller tannlegefobi er mange og inkluderer
faktorer både relaterte og ikke relaterte til tannbehandling. Blant dem er:
Frykt for smerte.
Følelsen av hjelpeløshet og tap av kontroll.
Forlegenhet eller skam om utseendet og tilstanden til tennene, samt den engstelige adferden i seg selv.
Tidligere dårlige erfaringer. Dette inkluderer ikke bare smertefulle
tannlegebesøk og behandlinger, men også psykologisk ubehagelige
opplevelser, som å bli ydmyket av dental fagfolk, familie, venner eller andre.
• Historie med overgrep. Tannlegefobi er vanlig blant seksuelt misbrukte personer, spesielt barn. Fysisk eller psykisk mishandling av en myndighetsfigur kan også bidra til tannlege fobi, særlig i kombinasjon med dårlige erfaringer som deles med tannleger.
• Følelsesløse tannleger. Smerte påført av tannleger som oppfattes å være “kald” og “kontrollerende” har en negativ
•psykologisk effekt ifølge forskning
Observasjonslæring. Hvis en forelder eller annen omsorgsperson er livredd for tannleger, kan også barn lære å være redd selv på tross av fravær av sine egne dårlige erfaringer. Å høre andre folks “skrekkhistorier”, eller bli utsatt for negative tannbilder og/eller informasjon i
skientannlegesenter.com
Behandling av fobi
Vi ved Skien Tannlegesenter tar dette på alvor da ingen skal unødig gå med et ubehag eller føle en redsel for tannbehandling, når de er hos oss.
Vi tilbyr derfor flere forskjellige behandlingsformer for å nettopp komme tannlegeskrekken til livs.
Våre behandlingsmåter for å løse opp i disse spenningene er at pasienten får beroligende tabletter 1 time før tannbehandling, slik at pasienten nesten sover gjennom selve behandlingen.
All form for tannbehandling hos oss skal være problemfri, smertefri og de teknikkene vi benytter for å tilfredsstille hver og en av våre pasienter er nøye testet og personlig tilrettelagt for hver enkelt.
Karies – hull i tennene
En tann består av flere lag. Ytterst har vi et sterkt, beskyttende lag kalt emalje. Deretter kommer et noe mykere lag kalt dentin. Lengst inne har vi nerver og blodkar, kalt pulpa. Et hull begynner som en skade i emaljen. Så lenge hullet er lite, kan det ofte holdes i sjakk med grundig renhold og fluorterapi. Dersom hullet vokser, vil det komme inn i dentinet. Her vil utviklingen gå raskere, og skaden må repareres med en fylling.
Hull i tennene, eller tannråte er ødeleggende for tannemaljen, det harde, ytterste laget av tennene dine. Det kan være et problem for barn, tenåringer og voksne. Plakk, en klebrig film av bakterier, dannes stadig på tennene dine.
Når du spiser eller drikker mat som inneholder sukker produserer bakterier i plakk syrer som angriper tannemaljen. Klissetheten av plakk holder disse syrene i kontakt med tennene og over tid kan emaljen brytes ned. Dette er når hull i tennene kan dannes. Et hulrom er et lite hull i tannen din. Hvis hull ikke blir behandlet, blir de større og påvirker dypere lag av tennene dine.
Hull i tennene er mer vanlig blant barn, men endringene som skjer med aldring gjør hull til et voksenproblem også. Tilbaketrekking av tannkjøttet fra tennene, kombinert med en økt forekomst av tannkjøttsykdom, kan utsette tannrøtter for plakk. Tannrøtter er dekket med cementum, et mykere vev enn emalje. Det er utsatt for råte og er mer følsomfor berøring, varme og kulde. Personer over 50 år kan vanligvis ha råte i tannroten.
Råte rundt kantene (eller marginen) til fyllinger er også vanlig hos eldre voksne. Fordi mange eldre voksne manglet fordelene av fluor og moderne forebyggende tannpleie da de vokste opp, har deofte en rekke tannfyllingsmaterialer. I løpet av årene, kan disse fyllingene svekkes og har en tendens til å sprekke og lekke rundt kantene. Bakterier akkumuleres i disse små sprekkene og forårsaker at syre bygges opp, noe som fører til råte.
Fyllingsterapi
Hvorfor trenger en tann fylling?
Det finnes ulike årsaker til at en tann må repareres med en fylling. Den vanligste er hull i tennene (karies). Andre årsaker kan være tannfraktur eller fraktur av eldre fyllinger. Tidligere var amalgam og kompositt de to mest brukte fyllingsmaterialene. Etter 01.01.2008 ble det imidlertid forbudt å bruke amalgam, slik at det nå er kompositt alene som er det vanligste fyllingsmaterialet
Hva er kompositt?
Kompositt er et lettflytende plaststoff som er tilsatt mikroskopiske fyllpartikler for å oppnå rett styrke og konsistens. Kompositten er myk når den legges på plass i tannen og herder ved at man lyser på den med et sterkt blått lys. I forhold til amalgam, er en komposittfylling mer teknisk krevende å legge.
Kompositten kommer i mange forskjellige farger. Disse tilsvarer ulike tannfarger og gjør at det er mulig å lage estetisk pene fyllinger med dette materialet. Likevel kan kompositt ha enkelte begrensninger. Det kan for eksempel være for svakt der det utsettes for store tyggekrefter. I slike tilfell
Hvor lenge varer en komposittfylling?
Det er mange faktorer som avgjør hvor lenge en fylling varer:
- • Fyllingens størrelse og plassering på tannen – en liten fylling som er lett å holde ren kan forventes å holde lenger enn en stor fylling med vanskelig tilgjengelighet for renhold.
- • Pasientens bittforhold – om man gnisser eller presser tenner, utsettes både tenner og fyllinger for store krefter og fyllingens levetid kan reduseres.
- • Renhold og kosthold – å forebygge nye hull i tennene, vil øke fyllingenes levetid.
- • Tannlegens evne til å utnytte komposittens egenskaper og slik lage en best mulig fylling
